onsdag 23. desember 2009

JULENOSTALGI / CHRISTMAS NOSTALGIC



Jul er også tid for nostalgi. Mye av julepynten er gammel  og bringer minner om barndom og tider som var.
Christmas is also time for being nostalgic. Many of the Christmas ornaments and decorations are old and brings memories from the childhood .

Denne julekulen er fra min barndom. Det er en enkel kule i plast med en papirengel inni. Men for meg var det den fineste kulen. Mine to brødre hadde hver sin med nisse inni.
This ornament is from my childhood. It is a simple ball of plastic with a paper angel in it. But for me it was the most beautiful  ornament. My two brothers had one each with a santa inside.

Denne fuglen er fra min manns barndom. Den har mistet halefjærene men må være med på juletreet likevel. Denne typen fugler var veldig vanlig julepynt, vi hadde en hjemme også, tror jeg.
This bird is from my husbands childhood. It has lost it's tail feathers but has to be on the Christmas tree. This kind of birds were very common and we had in my childhoods home too.


Denne nissen har jeg hatt  fra jeg var barn. Jeg syntes den hadde  et så snilt uttrykk i ansiktet og lignet på bestefaren min så jeg kalte den bestefarsnissen. 
This Santa I had since I was a child. I thought it had such a friendly look in it's face and looked like my grandfather, so I called it grandfather Santa. 


torsdag 26. november 2009

Gamle oppskrifter fra skattekisten min/ Old patterns from my treasurebox





Dette er bilder av mine eldste håndarbeidshefter med dukkeklær som jeg har arvet etter moren min. Det første er fra 1954, det året jeg ble født. Etter to gutter kom jeg, ei jente så da begynte nok mamma og tenke på dukkeklær. Heftene er fra ukebladet Alle Kvinner. I dette første heftet var det et mønsterark til de sydde klærne som man kunne få kjøpt for kr. 2,20.

I will share with you pictures of my oldest doll clothes  patterns which are a heir from my mother. The first is from 1954, the year when I was born. After two boys came  a girl, me, so then my mother must have started to think on doll clothes. The booklets are from the week magazine Alle Kvinner ( All Women). In this first booklet you could buy a set with patterns for the sewn clothes for  Norwegian kr. 2.20.



Det neste heftet er fra 1955.  Der står det blant annet: "Vi kan betro Dem at det er litt av en finansoperasjon å sy dukkeklær selv også, for skal de kjøpes ferdige, er de utrolig dyre." Det stemmer vel kanskje ennå selv om vi ikke lengre skriver "Dem" med stor bokstav. Det var litt mer høytidelig språk den gangen, selv i oppskriftshefter.

The next booklet is from 1955. Some they say is: " We can tell You in confidence that it is quite of a   financial transaction to sew  your doll clothes too, because if  they shall be bought , they are incredible expensive. " I think that may still be true, even if we don't write "You" with big letter any more.  The Norwegian language was much more ceremonious at that time, even in pattern booklets.


Det siste heftet er fra 1956, så jeg antar at de har kommet en gang i året.
Oppskriftene i dette siste heftet var premierte oppskrifter fra en konkurranse som het Alle Pikers strikkekonkurranse.


The last booklet is from 1956, so I belive they may have come once a year. The patterns this year were the winners from a competition called  All Girl's knitting competition.

Gjett om jeg elsket å sitte å titte på disse heftene da jeg var liten! Mamma strikket noen dukkeklær til meg, men kan ikke huske hun sydde noen. Men hun hadde en venninne som var flink til å sy og en gang hadde mamma lånt bort dukken min til henne for hun skulle ta mål av den og sy klær til den. Jeg husker jeg var så oppgitt for jeg kunne ikke finne dukka mi. Klærne skulle  jo være en overraskelse til meg så jeg visste ikke om det. Da jeg fikk gaven med alle dukkeklærne skjønte jeg hvorfor jeg ikke fant dukka den dagen :)

Guess if I loved to look at these booklets when I was a child! My mother knitted some doll clothes to me, but I can't remember she sewed any. But she had a friend that was good to sew and once my mother had lend my doll to her so she could measure it and sew some clothes for it. I remember I was so upset because I couldn't find my doll. The clothes should be a surprise for me so I didn't know about it. When I got the gift with all the doll clothes I  realized why I couldn't find the doll that day :) 

mandag 23. november 2009


Dette er mine gamle papirdukker. De er veldig slitt, jeg elsket å leke med papirdukker. Senere har mine nieser også lekt med dem, så de er nesten utslitt og mangler noen armer og ben! Den beste gaven jeg kunne få var et ark med papirdukker til å klippe  ut.  Jeg hadde 16 slike papirdukker.  Her er et bilde av "storfamilien". Jeg hadde også omtrent like mange klippet ut fra ukebladene, da ble de først limt opp på papp og så klippet ut.

This is my old paper dolls. They are almost worn out, I loved playing with paper dolls. Later my nieces also played with them  so they are very worn and missing some arms and legs! The best gift I could get was paper dolls to cut out.  I had 16 such paper dolls. Here is a picture of the big family. I also had almost the same numbers of paper dolls cut out from magazines, they were first glued to thicker paper and then cut out.



Denne dukken heter Sjalus. Fint navn? Han er oppkalt etter prins Charles. Det var slik jeg som 5 åring oppfattet og skrev Charles !
This doll's name is Sjalus. Nice name? He got his name from prince Charles. This was how I as a 5 year old  heard and wrote  Charles!







Her er det flere av papir dukkene mine.
Here is more of my paper dolls. 



lørdag 21. november 2009

CRISP COOKIES


I går bakte jeg førjulskaker. De heter Crisp Cookies. Moren min brukte å bake dem og hun kalte dem Mannfolk kaker. Faren min var ikke noe særlig glad i kaker, men disse likte han. Og de var også populære til en kaffekopp når noen av pappas fettere eller tremenninger stakk inom. Derfor fikk de navnet Mannfolk kaker. Jeg har også en teori om hvor oppskriften kom fra, det er en gammel oppskrift og den har jo opprinnelig engelsk navn. Mine besteforeldre bodde som mange andre fra den lille øya vår noen år i New York på begynnelsen av 1900 tallet. Så kanskje min bestemor hadde med seg oppskriften da hun kom tilbake?  Men om denne teorien er bare min fantasi vet jeg ikke. Det er desverre ikke noen å spørre. Disse kakene har også en annen historie, på 60 tallet sendte moren min inn denne oppskriften til Mor Hubro, en oppskriftside i Norsk Ukeblad og fikk den på trykk, og fikk 25 kr tror jeg det var. For noen få  år siden så jeg igjen oppskriften i et annet ukeblad med en side hvor en kunne sende inn oppskrifter. Og innsenderen skrev at hun trodde oppskriften hadde stått i et ukeblad på 60 tallet! Så det er kaker med mange minner og mye historie. Og oppskriften den kommer her:

CRISP COOKIES
1 kopp smør
1 ts vaniljesukker
1/4 ts salt
2 kopper farin
1 1/4 kopp store havregryn
2 egg.
Rør alt dette sammen. Tilsett så
1 kopp rosiner
1 kopp kokosmasse
2 kopper hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts natron.
Rør alt og sett med ts på bakepapirkledt plate. Beregn god plass, de flyter litt ut. Stek ved 180 grader i 10-12 minutter.

Yesterday I baked cookies for the time before Christmas. They are called Crisp Cookies. My mother used to bake them and she called them Men cookies. My father didn't like cakes or cookies much, but these cookies he liked. And they were also popular with a cup of coffee when my father's cousins (male) or  second cousins dropped by. Therefor they got the name Men cookies. I also have a theory about where the recipe came from, it is an old recipe and the original name is English. My grandparents lived, like many others from our little island, in New York for some years at the early 1900. So maybe my grandmother brought the recipe with her when she came back to Norway? But if this theory is only my fantasy I don't know. And there is no one left to ask.There is also another story about these cookies. At the 60's my mother sent the recipe to a weekly magazine which had a page for recipes from the readers. She got her recipe printed and got 25 Nkr paid for it! Some few years ago I saw the recipe in another magazine with this kind of page. And the contributor wrote that she thought the recipe came from a magazine back to the 60's! So for me it is cookies with many memories and histories.
And here is the recipe:
CRISP COOKIES
1 cup butter
1 teaspoon vanilla sugar
1/4 teaspoon salt
2 cups sugar
1 1/4 cup slow cook rolled oats
2 eggs
Mix all this. Then add
1 cup raisins
1cup shredded  coconut
2 cups flour
2 teaspoons baking powder
1/2 teaspoon  baking soda
Mix all well and drop by spoonfuls onto ungreased baking sheets. Allow good space between them.
Bake for 10 to 12 minutes in the preheated oven, 180 Celsius degrees.

fredag 23. oktober 2009

ENGLER I DYPVÅG KIRKE / ANGELS IN DYPVÅG CHURCH





I min barndoms kirke, Dypvåg kirke, var det mange ENGLER i taket. Da jeg var tilbake i den kirken for et par år siden oppdaget jeg noe rart. I taket var der malt fire store engler, og ellers rundt i taket var det malt skyer. Men – i min barndoms kirke var det da fullt av små engler innimellom skyene? De må bare ha vært synlige med barneøyne......


In my childhood’s church , Dypvåg church, there was many ANGELS in the ceiling. When I was back visiting that church some years ago I found out something strange. In the ceiling there was painted four big angels, and around there were clouds. But that is not what I remember – in my childhood’s church there was many small  angels among the cloudes! They must only have been visible for children’s eyes......


Her er det mange flotte bilder fra Dypvåg kirke.
Here there are many beautiful pictures from Dypvåg church 

lørdag 17. oktober 2009

Dukkene Anne Marit og Lollosita / My dolls Anne Marit and Lollosita


Annedokka mi, Anne Marit, er her ny og fin. Legg også merke til den fine stolen hun sitter i.
My doll Anne Marit is here new and beautiful. Also notice the nice little chair.

Men mange års  kjærlig og ivrig  lek setter sine spor, jeg mener at den ikke var så sliten da jeg slutta å leke med den. Jeg var en forsiktig og omtenksom dukkemor, men den har nok også blitt lekt med av neste generasjon, mine barn og mine tantebarn. Klærne var det også veldig lite igjen av.

But many years loving playing makes lasting impressions, I can't remember she was that worn out when I stopped playing with her. I was a very caring and careful doll mother, but later my children and my nieces also played with her. The doll clothes there was also very little left of.




Den andre dokka mi var en sydlansk skjønnhet som het Lollosita og kom helt fra Las Palmas. Husk at dette var lenge før det var vanlig å dra på sydenturer, så hun var eksotisk. Faren min var sjømann og denne dokka ble kjøpt da hvalfangstbåten Thorshammer var på hjemvei fra hvalfangstsesongen i Sydishavet.  Den kunne gå når man skjøv den forover med en spesiell teknikk, og snudde samtidig  hodet  fram og tilbake til hver side.  Jeg har ikke noe bilde av henne fra hennes vakre ungdomsdager. Originalkjolen er utslitt for lenge siden og den kjolen hun har på nå har vært min kjole da jeg var baby.
My other doll was a southern beauty named Lollosita and came all the way from Las Palmas. This was long before it was common to go on vacation to the southern countries so she was very exotic. My father was a sailor and this doll was bought when the whalingship Thorshammer was on its way home after the whaling season in the Antarctic ocean was over. She could walk when you pushed her forward with a special technique, and she also turned her head from one side to another. I don't have any photo of her from when she was young and beautiful. Her original  dress is worn out long time ago and the dress she is wearing now was my dress when I was a baby.




fredag 7. august 2009

Gamle oppskrifter fra skattekisten min/ Old patterns from my treasurebox



Jeg fikk lyst til å dele med dere bilder av mine eldste håndarbeidshefter med dukkeklær som jeg har arvet etter moren min. Det første er fra 1954, det året jeg ble født. Etter to gutter kom jeg, ei jente så da begynte nok mamma og tenke på dukkeklær. Heftene er fra ukebladet Alle Kvinner. I dette første heftet var det et mønsterark til de sydde klærne som man kunne få kjøpt for kr. 2,20.
I will share with you pictures of my oldest doll clothes  patterns which are a heir from my mother. The first is from 1954, the year when I was born. After two boys came  a girl, me, so then my mother must have started to think on doll clothes. The booklets are from the week magazine Alle Kvinner ( All Women). In this first booklet you could buy a set with patterns for the sewn clothes for  Norwegian kr. 2.20.
Det neste heftet er fra 1955.  Der står det blant annet: "Vi kan betro Dem at det er litt av en finansoperasjon å sy dukkeklær selv også, for skal de kjøpes ferdige, er de utrolig dyre." Det stemmer vel kanskje ennå selv om vi ikke lengre skriver "Dem" med stor bokstav. Det var litt mer høytidelig språk den gangen, selv i oppskriftshefter.
The next booklet is from 1955. Some they say is: " We can tell You in confidence that it is quite of a   financial transaction to sew  your doll clothes too, because if  they shall be bought , they are incredible expensive. " I think that may still be true, even if we don't write "You" with big letter any more.  The Norwegian language was much more ceremonious at that time, even in pattern booklets.
Det siste heftet er fra 1956, så jeg antar at de har kommet en gang i året.
The last booklet is from 1956, so I belive they may have come once a year.  
Disse oppskriftene var premierte oppskrifter fra en konkurranse som het Alle Pikers strikkekonkurranse.
These patterns were the winners from a competition called  All Girl's knitting competition.
Gjett om jeg elsket å sitte å titte på disse heftene da jeg var liten! Mamma strikket noen dukkeklær til meg, men kan ikke huske hun sydde noen. Men hun hadde en venninne som var flink til å sy og en gang hadde mamma lånt bort dukken min til henne for hun skulle ta mål av den og sy klær til den. Jeg husker jeg var så oppgitt for jeg kunne ikke finne dukka mi, det skulle jo være en overraskelse til meg så jeg visste ikke om det. Da jeg fikk gaven med alle dukkeklærne skjønte jeg hvorfor jeg ikke fant dukka den dagen :) Her er forresten et bilde av meg og dukka da den var ny og fin og jeg var 4-5 år. Det var en Anne-dukke som var så populær på den tida. Min het Anne-Marit.

Guess if I loved to look at these booklets when I was a child! My mother knitted some doll clothes to me, but I can't remember she sewed any. But she had a friend that was good to sew and once my mother had lend my doll to her so she could measure it and sew some clothes for it. I remember I was so upset because I couldn't find my doll, it should be a surprise for me so I didn't know about it. When I got the gift with all the doll clothes I  realized why I couldn't find the doll that day :) And here is a picture of me and my doll when she was nice and new and I was 4-5 years old. It was an Anne doll which was very popular in Norway at that time. I called my doll Anne-Marit.

onsdag 17. juni 2009

BARNDOMSHJEM / MY CHILDHOOD'S HOME


Jeg  har lyst til å dele noen bilder fra det vakre stedet hvor jeg vokste opp. Barndomshjemmet mitt ligger i Bastvika på Vestre Sandøya, en liten idyllisk øy utenfor Tvedestrand. Nå er det brødrene mine som har huset som feriested. For et par uker siden feiret den ene broren min 60 årsdagen sin der sammen med oss søskna og noen av søskenbarna våre. Det var en vakker dag og veldig koselig å være sammen med familien og friske opp gamle minner.
I wanted to share some photos from the beautiful place where I lived as a child and grew up. My childhood's home is at Vestre Sandøya, a small idyllic island close to Tvedestrand. Now my brothers have the house as a summer home. A couple of weeks ago one of my brothers celebrated his 60years birthday there. It was a beautiful day and very nice to be with some of our cousins and talk about good old days.

søndag 24. mai 2009

Navnet mitt MARIT JOHANNE/ My name MARIT JOHANNE

Jeg har et navn som mange andre også har, Marit var blant de mest populære navnene  på 50 tallet. Så på en statistikk at vi er ca 29000 med det navnet i Norge. Ofte ser jeg navnet mitt blant andres kommentarer og tenker at jeg har visst lagt inn kommentar allerede her , men så er det en av mine navnesøstre :-) Jeg har også brukt Majoma som nicknavn og kunne bruke det, men har lyst til å bruke mitt eget navn.  Og siden jeg faktisk har to navn vil jeg begynne å bruke begge navnene mine som signatur, Marit Johanne. Jeg er oppkalt etter mine to bestemødre, Martha og Anne Johanne. På den tiden jeg ble født var  både Martha og Johanne litt gammeldagse navn. Jeg er blitt fortalt at etter litt diskusjon ble Martha modernisert til Marit da jeg skulle døpes. Når jeg først snakker om navn kan jeg også fortelle at Marit betyr Perle, og Johanne betyr Gud er nådig. Og pussig nok er navnedagen for Marit  20. juli, og for Johanne 21. juli. Og til sammenligning kan jeg også fortelle at Johanne er vi bare 4700 som heter.  Hvis dere har lyst til å vite mer om navnene deres kan dere lese om dem på Norske Navn.  Så heretter når dere ser Marit Johanne  som signatur er det altså meg!
I have a name that many other Norwegians have too, Marit was among the most popular names at the 50's when I was born. A statistics showed that we are about 29000 with that name in Norway. Often I see my name among the comments at other's blogs and think I may  already have left a comment, but then it is one of my name sisters :-)  I have also used Majoma as nick name and could use that instead, but I want to use my own name. And when I  actually have two names I will start to use both my names as my signature, Marit Johanne. I am named after my two grandmothers, Martha and Anne Johanne. At the time when I was born was both those names out-of-date. I have been told that after some discussion was Martha changed to the modern Marit . When I first talk about names I can also tell that Marit means Perle and Johanne means God have mercy. And it is funny that Marit has name day at July 20., and Johanne at July 21.! To make a  comparison to Marit I can tell that we are 4700  with the name Johanne. You can read about Norwegian names here, but in Norwegian :) So from now on when you see the signature Marit Johanne it is me!