Annedokka mi, Anne Marit, er her ny og fin. Legg også merke til den fine stolen hun sitter i.
My doll Anne Marit is here new and beautiful. Also notice the nice little chair.
Men mange års kjærlig og ivrig lek setter sine spor, jeg mener at den ikke var så sliten da jeg slutta å leke med den. Jeg var en forsiktig og omtenksom dukkemor, men den har nok også blitt lekt med av neste generasjon, mine barn og mine tantebarn. Klærne var det også veldig lite igjen av.
But many years loving playing makes lasting impressions, I can't remember she was that worn out when I stopped playing with her. I was a very caring and careful doll mother, but later my children and my nieces also played with her. The doll clothes there was also very little left of.
Den andre dokka mi var en sydlansk skjønnhet som het Lollosita og kom helt fra Las Palmas. Husk at dette var lenge før det var vanlig å dra på sydenturer, så hun var eksotisk. Faren min var sjømann og denne dokka ble kjøpt da hvalfangstbåten Thorshammer var på hjemvei fra hvalfangstsesongen i Sydishavet. Den kunne gå når man skjøv den forover med en spesiell teknikk, og snudde samtidig hodet fram og tilbake til hver side. Jeg har ikke noe bilde av henne fra hennes vakre ungdomsdager. Originalkjolen er utslitt for lenge siden og den kjolen hun har på nå har vært min kjole da jeg var baby.
My other doll was a southern beauty named Lollosita and came all the way from Las Palmas. This was long before it was common to go on vacation to the southern countries so she was very exotic. My father was a sailor and this doll was bought when the whalingship Thorshammer was on its way home after the whaling season in the Antarctic ocean was over. She could walk when you pushed her forward with a special technique, and she also turned her head from one side to another. I don't have any photo of her from when she was young and beautiful. Her original dress is worn out long time ago and the dress she is wearing now was my dress when I was a baby.