ÆRLIGHETSBUTIKK

 På et besøk på Sandøya i august 2005 kom  vi over denne lille butikken i veikanten med nydelige strikkevarer til salgs.

 On a visit at  my childhods island Sandøya , in August 2005, we came across this little shop by the roadside with beautiful knitwear for sale.

Og dette må vel være toppen av å stole på folks ÆRLIGHET! Dette var i august 2005, da de fleste feriegjestene var dratt og det var stort sett øyas egne som ferdedes langs veiene, så om det ville vært gjort i høysesongen på sommeren vet jeg ikke.
And this must surely be top of relying on people's honesty (ærlighet)! It says: "Selfservice today! By purchase : Write a note and put in our mailbox. Pay later or to bank account......" This was in August 2005 when most of the summerholiday people had left and it was mostly people belonging to the island along the roads. So if it would have been done in the high season of summer, I do not know.

Nå har jeg presentert byen  fra min barndom, Tvedestrand, og øya mi, Vestre Sandøya. Og det første jeg forbinder med W er etternavnet mitt fra min barndom. Så jeg tenkte jeg ville fortsette min lille nostalgi reise. Denne gangen med gamle bilder som faren min har tatt. Disse bildene er fra ca. 1956-1958.

Now I have introduced you  to my town from my childhood, Tvedestrand, and my  island, Vestre Sandøya. And the first thing I associate with W is my family name from my childhood. So I thought I would continue my little nostalgia trip. With old photos my father has taken this time. These pictures are from ca. 1956-1958.

La meg få presentere lille frk. Werner!

Let me introduce little miss Werner!

 

 

På Sandøya må man selvfølgelig bake sandkaker, og badeliv var det mye av når en bor rett ved sjøen.
Vi hadde også denne lille flatbunnede robåten, Koggen, som vi hadde veldig mye glede av. Jeg lærte tidlig å ro!

On Sandøya you must naturally bake sand cakes, and swimming was there a lot of when you live right by the sea. We also had this little  rowboat, Koggen, wich we had very much fun with. I learned to row early!

Her har jeg pyntet meg! Den lille hatten er rød og den har jeg enda! Foldeskjørt og hvit sløyfe i håret hørte med.
Here, I am dressed up! The little hat is red and I still have it! Pleated skirt and a white ribbon in my hair belonged to the outfit.

Helt i høyre hjørne av dette bildet står jeg og ser på 17. mai toget i 1959, hatten på da også :)

In the right corner of this picture I stand and look at the 17. May procession  in 1959, with the hat on there too :)

Og her er søsknene Werner.
And here is the siblings Werner.

Til slutt et bilde jeg syns er veldig koselig,  mor og datter Werner på søndagstur. Faren min var alltid bak kamera, så han ble ikke så ofte med på bildene :)
Finally, a picture I think is very nice, mother and daughter Werner on a Sunday trip. My father was always behind the camera, so he was not  often to see on the pictures :) 

Dette meget personlige innlegg på bokstaven W var mitt bidrag i ABC i ord og bilder denne uken. Her  kan du se hva andre har funnet på.

 This very personal blog with the letter W was my contribution to the ABC in words and pictures this week. Here you can see what others have written.

Vestre Sandøya

   VESTRE SANDØYA

I dag vil jeg presentere dere for min barndoms øy,Vestre Sandøya. Den ligger på Sørlandet utenfor Tvedestrand.   Der vokste jeg opp og bodde til jeg flytta hjemmefra for å gå videre på skole  da jeg var 16 år. På den tida var øya truet av fraflyttningsspøkelset.  Fra gammelt av var de fleste menn på øya sjøfolk, og kvinnene var hjemme og tok hånd om det meste. Etter hvert som det ble mindre av sjøfart begynte folk å flytte fra øya for å arbeide andre steder. Så på 70 tallet snudde trenden og det begynte å flytte nye til øya.

 

Today I will introduce you to my childhood’s island, Vestre  Sandøya. It is located outside of Tvedestrand. I grew up there and lived there until I moved from home to go further in school when I was 16 years. At that time the island were threatened to be depopulated. From ancient times, most of the men on the island were seamen, and the women took care of all at home. When time changed and here was less of shipping, the people began to move from the island to work elsewhere. Then at the 70’s the trend reversed and it began to move new people to the island .

Dette bildet er fra Bekksanden, vår bittelille badestrand  like ved hjemmet  vårt. This picture is from Bekksanden, the tiny little beach where we were swimming, close to our home.

I dag er Vestre Sandøya et levende og aktivt lite samfunn. Den er uten broforbindelse, men med rutebåt og taxi båt. Og de fleste som bor der har selvfølgelig også sine egne båter.    Omtrent 200 mennesker bor der fast nå hele året. Om sommeren er det et populært feriested og tallet kommer nok da opp i et par tusen.

Today, Vestre  Sandøya is a vibrant and active small community. It is without a bridge connection, but by ferry and taxi boat. And those who live there have of course their own boats. Approximately 200 people live there permanently now. In summer it is a popular summer resort  and the number of people comes then up in 2000.                                                                                                                                                        

Det er smale idylliske veier.  Og nesten bilfritt, butikken har en bil for varekjøring. Man kan også påtreffe traktor og mopeder.  Men sykler er det mest vanlige framkomstmiddel.It is narrow and picturesque roads. And almost car-free.The store has a car and you can also meet tractors and mopeds. But bikes are the most common way of transportation.

Midt på øya ligger skolen. Nå er det skole der for 1. til 4. klassetrinn. Skolen har klart å overleve selv om den har vært helt nede i 2 elever et år. I skolebygningen er det også barnehage og SFO.

In the middle of the island is the school. Now is the school for 1 to 4 grade level. The school has managed to survive even if it has been down for 2 students one year. In the school building there is also kindergarten and SFO.

Forsamlingslokalet Kjennhaug ligger også midt på øya. Det er det sosiale samlingspunktet hvor det arrangeres 17. mai feiring, sommerbasar, hummerfest og forskjellige slag arrangement.

The assembly building  Kjennhaug is also in the center of the island. It is the social gathering point where it is held 17 May celebration, summer bazaar, lobster feast, and all kind of gatherings. 

Like ved ligger det gamle bedehuset som nå er ombygd til overnattingssted - Maries gjestehus.

Nearby is also the building that was the old  Christian meeting house.  Now the house has been transformed into accommodation - Marie's guesthouse. 

Da vi var der var det Tillitskafe' hvor vi kunne forsyne oss med kaffe og hjemmebakst på verandaen og legge pengene i kassa. 
When we were there it was Trust Cafe 'where we could help us selves with coffee and home baking on the porch and put money in the till. 

Og butikk er det også på øya. Dette er den gamle butikken, men for et par år siden ble det bygd ny butikk like ved, men den har jeg ikke bilde av. Da jeg var barn var det forresten 4 matbutikker, eller de var vel  mer landhandlerier med utvalg av litt av hvert. 

And there is also a grocer’s shop on the island. This is the old shop, a few years ago they built a new shop close to this, but I don’t have a photo of the new one. When I was a child, there  were  4 grocer's shops, or they were more like general stores.

 

Sandøykilen, det er her butikken ligger.

The Sandøy bay where the shop is.

Øytangen

  

Ut mot havet på yttersiden av øya. 

To the open ocean at the outer side of the island.

Haven  med noen av de eldste husa.

Det er en flott øy å ha vokst opp på, og fint å se at nye generasjoner kommer til og at det er en levende øy. Skulle noen ha lyst til å lese mer om denne perlen av en øy har den egen hjemmeside  Der kan en også se bilder av hvert eneste hus på øya.

Haven, with some of the oldest hoses on the island.

It is a great island to have grown up on, and nice to see that new generations are coming and that it is a living society. Should anyone be interested in reading more about this gem of an island it  has it's own homepage. Where you can  also see photos of every house on the island.

TVEDESTRAND var min barndoms by. Jeg bodde på en av øyene utenfor, men  Tvedestrand var byen vår. Det er en idyllisk liten by på Sørlandet med trange gater og hvitmalte hus. Bildene her ble tatt for noen år siden, men minnene er fra min barndom. 

TVEDESTRAND was my childhood town. I lived on an island outside, but Tvedestrand was our town. It is an idyllic small town in Southern Norway, with its narrow streets and white  houses. The pictures here were taken a few years ago, but the memories are from my childhood.

Hovedgata slynger seg mellom de hvite husene. I min barndom var det to kafe’er vegg i vegg, Arntzen og Skår. Når vi skulle på bytur kom vi med rutebåten Søgne halv ni om morgenen og retur var halv to. Så det ble ofte til et besøk på hver av kafe’ene i løpet av dagen.

The Main Street winds its way between the white houses. In my childhood there were two cafe’s side by side, Arntzen and Skår.  When we went to town we arrived with the steamer Søgne half past eight in the morning and return was half past one. So it was often time for a visit to each of the two cafe’s during the day

Strykejernet blir det sagt er Norges smaleste hus. Det er et hus med form, ja, som et strykejern, smalt i den ene enden. Og det har direkte inngang fra bakkenivå til tre etasjer fra Kirkekleiva.

The building Strykejernet – the Iron- is said to be Norway's narrowest house. It is a house with a form, yes, as an iron, narrow at one end. And it has direct access from ground level to three floors from the street Kirkekleiva. 

Men det er ikke bare hvite hus – Bonzo var kanskje ikke det vakreste huset i byen, men du verden hvor mye godt den inneholdt! Der var det kiosk med mange fristelser for et barn.  Navnet og logoen er beholdt, men her ser det ut til å ha blitt keramikkutsalg. 

But there is not only white houses - Bonzo was perhaps not the most beautiful house in town, but inside there was all kind of wonderful  candies! There were many temptations for a child.  Name and logo are retained, but now it seems to have been a pottery shop.

I dette huset hvor det nå er blomster, var det fotograf - Brøndelsbo's Atelier. Det var der vi ble fotografert da vi gifta oss. In this house where there now is flowers, was a photographer - Brøndelsbo's Atelier. Our wedding picture was taken there.

Ved siden av ligger en av de relativt moderne bygningene hvor det var bokhandel. Next door there is this relatively modern building where there was a bookstore.

Disse bildene var fra øvre bydel. På vei ned mot bryggene ligger dette idylliske huset, og legg merke til den fine smijernskatten. Jeg kunne aldri gå forbi den uten å klappe den. Hmm…. Det kunne jeg visst ikke nå heller :) 

These pictures were from the upper district. On the way down to the pier we pass this beautiful house, and notice the beautiful iron cat. I could never pass it without stroke the cat. Hmm .... It looks like I couldn’t now either :)

Videre kunne en gå snarveien ned trappene, mente det het Møllebakken, men ser på kartet at det heter  Kvernhusbakken, vel nesten det samme…..

Then we could go a shortcut, down the stairs at Kvernhusbakken.

Eller en kunne gå videre ned Hulgata.

Or one could go further down the street Hulgata.

Her var butikken til Per B. hvor de fleste klærne ble kjøpt. This was Per B., the shop where most of my clothes were bought.

Her lå kolonialbutikken til Jørgen Berg. Der var vi bestandig innom og handlet når vi var på bytur med sjekta.  Berg husker jeg som alltid smilende og blid, og servisen var på topp. Og der kjøpte mamma nymalt kaffe. Varene ble alltid levert ned til båten ved brygga. Duften av nymalt kaffe minner meg om båtturen hjem. 

Da var det også alltid noe godt å spise, slik som  nyinnkjøpt fersk loff og noe godt pålegg.

 Here was  Jørgen Berg's grocery store. There we were always shopping when we were in town with our boat. I remember Berg as always smiling, and  very good service. And there my mom bought freshly ground coffee. The goods were always handed down to our boat by the pier. The smell of freshly ground coffee reminds me of the boat trip home. It was always something good to eat which my mom had bought in town, such as fresh bread.

Tvers over gata for Berg lå Apoteket. Nå er det museum der hvor også det gamle apoteket er bevart. Across the street from Berg was the pharmacy. Now there is  a museum with the old pharmacy. 

  

På høyre side av bildet her er det en grønnmalt  kjelleretasje hvor en kan skimte to små vinduer ut mot gata, og en dør. Der var den fineste butikken i byen – Kjellerbutikken! Det var en lekebutikk, og selv om den var liten var det en eventyrverden. Jeg lå på kne utenfor  på gata og titta i vinduene. For vi gikk jo ikke i lekebutikken hver gang vi var i byen, det måtte jo være for at vi skulle kjøpe noe. Ja, det hendte nok jeg fikk lov til å kjøpe forundringspose, de kosta ikke så mye.  Det var forresten en leketøysavdeling i glassmagasinet også. On the right side of the picture there is a green-painted basement where one can almost see two small windows facing the street, and a door. There was the best shop in town – the Cellar shop! It was a toy store, and although it was small it was a fairytale world. I knelt outside in the street and looked in the windows. For we did not go in the toy store every time we were in town,  only  when we should buy something. I think I sometimes got a "surprise bag", they was to a low prise.  

Ta på barndommens briller og tenk deg disse vinduene fulle av spennende leker istedenfor grønne lemmer! 
Put on "childhood glasses" and imagine these windows full of exciting toys instead of green shutters!

Nederst kommer vi til baker Broms. Ser at den fremdeles har det gamle navnet. Der husker jeg at det var veldig gamle og skjeve gulv. Og i bygningen til venstre kan jeg huske det var skomaker.

At the bottom of the street we came to the baker Broms. I see that it still has the old name. There, I remember it was very old and crooked floors. And in the building to the left, I remember there was a shoemaker.


I enden av dette huset  hvor det bare er vinduer nå var det blomsterbutikk.Der fikk jeg brudebuketten min fra :)
At the end of this building, where there are windows now, was a flower shop. My bridal bouquet  was made there :)

Det gamle Rådhuset ligger på brygga, tror det brukes til kulturarrangement. 

The old town hall is located on the pier, I think it is used for cultural events.

Her var Sparebanken hvor jeg tømte sparebøssa mi. Here was the bank where I emptied my piggy bank.

 Der hvor det nå er bygget trebrygge utenfor, brukte vi å legge til båten vår når vi var på bytur om sommeren. Om sommeren gikk alltid byturen med egen båt.

 Where there is now built a wood pier outside, we used to put our boat when we were in town in the summer. In summer we always went to town by own boat. 

Men utenom sommersesongen var det den trofaste rutebåten Søgne som tok oss til byen. Den hadde sin faste plass her på Søgnebrygga, der hvor det ligger en seilbåt nå. Det var alltid kjekt å kunne stikke ombord og sette fra seg det en hadde handla så slapp en bære på alt hele dagen. Der hvor det er uteservering, mener jeg at det var fiskehandler. But outside the summer season, it was the faithful steamer Søgne who took us to town. It had its own place here by "Søgne brygga, where there is a sailboat now.  In the house on the photo I belive there was a fishmonger.

Bildet av Søgne er lånt fra sandoya.no.

Jeg må også ha med dette bilde fra øvre bydel. Der hvor det nå er Interoptik var det i min barndom ISBAR. I bygget ved siden av var det jernvarehandel. Den forbinder jeg med endeløs venting mens pappa pratet og pratet med de som jobba der. En gang fikk jeg belønning for ventinga og vi gikk til isbaren og skulle kjøpe is.   Jeg fikk jordbær kuleis i kjeks, tror nesten det var første gang jeg fikk det. Men hvilken ulykke, var knapt kommet ut på trappa før jeg klarte å miste isen rett i bakken! Så det var den isen :(
 I also want to have this picture from the upper town. Where it is now Interoptik it was in my childhood ice cream bar. The building next to it was hardware store. I remember it with endless waiting while my dad talked and talked with those who worked there. Once I got the reward of waiting and we went to the ice bar and was going to buy ice cream. I got strawberry ice cream cone,  I think it was the first time I got it. But what a tragedy, I hadn't reached the street before I lost the ice cream straight into the ground! That was the end of that ice cream : (

Mye er forandret siden min barndom på 60 tallet, selv om de fleste bygningene står som før. Nå er Tvedestrand blitt Bokbyen ved Skagerak og i mange av de gamle butikklokalene er det nå bokantikvariater.

 Much has changed since my childhood in the 60's, even though most of the buildings are as before. Now Tvedestrand has been The Book Town by Skagerrak and in many of the old stores there are now second hand bookshops.