TVEDESTRAND var min barndoms by. Jeg bodde på en av øyene utenfor, men  Tvedestrand var byen vår. Det er en idyllisk liten by på Sørlandet med trange gater og hvitmalte hus. Bildene her ble tatt for noen år siden, men minnene er fra min barndom. 

TVEDESTRAND was my childhood town. I lived on an island outside, but Tvedestrand was our town. It is an idyllic small town in Southern Norway, with its narrow streets and white  houses. The pictures here were taken a few years ago, but the memories are from my childhood.

Hovedgata slynger seg mellom de hvite husene. I min barndom var det to kafe’er vegg i vegg, Arntzen og Skår. Når vi skulle på bytur kom vi med rutebåten Søgne halv ni om morgenen og retur var halv to. Så det ble ofte til et besøk på hver av kafe’ene i løpet av dagen.

The Main Street winds its way between the white houses. In my childhood there were two cafe’s side by side, Arntzen and Skår.  When we went to town we arrived with the steamer Søgne half past eight in the morning and return was half past one. So it was often time for a visit to each of the two cafe’s during the day

Strykejernet blir det sagt er Norges smaleste hus. Det er et hus med form, ja, som et strykejern, smalt i den ene enden. Og det har direkte inngang fra bakkenivå til tre etasjer fra Kirkekleiva.

The building Strykejernet – the Iron- is said to be Norway's narrowest house. It is a house with a form, yes, as an iron, narrow at one end. And it has direct access from ground level to three floors from the street Kirkekleiva. 

Men det er ikke bare hvite hus – Bonzo var kanskje ikke det vakreste huset i byen, men du verden hvor mye godt den inneholdt! Der var det kiosk med mange fristelser for et barn.  Navnet og logoen er beholdt, men her ser det ut til å ha blitt keramikkutsalg. 

But there is not only white houses - Bonzo was perhaps not the most beautiful house in town, but inside there was all kind of wonderful  candies! There were many temptations for a child.  Name and logo are retained, but now it seems to have been a pottery shop.

I dette huset hvor det nå er blomster, var det fotograf - Brøndelsbo's Atelier. Det var der vi ble fotografert da vi gifta oss. In this house where there now is flowers, was a photographer - Brøndelsbo's Atelier. Our wedding picture was taken there.

Ved siden av ligger en av de relativt moderne bygningene hvor det var bokhandel. Next door there is this relatively modern building where there was a bookstore.

Disse bildene var fra øvre bydel. På vei ned mot bryggene ligger dette idylliske huset, og legg merke til den fine smijernskatten. Jeg kunne aldri gå forbi den uten å klappe den. Hmm…. Det kunne jeg visst ikke nå heller :) 

These pictures were from the upper district. On the way down to the pier we pass this beautiful house, and notice the beautiful iron cat. I could never pass it without stroke the cat. Hmm .... It looks like I couldn’t now either :)

Videre kunne en gå snarveien ned trappene, mente det het Møllebakken, men ser på kartet at det heter  Kvernhusbakken, vel nesten det samme…..

Then we could go a shortcut, down the stairs at Kvernhusbakken.

Eller en kunne gå videre ned Hulgata.

Or one could go further down the street Hulgata.

Her var butikken til Per B. hvor de fleste klærne ble kjøpt. This was Per B., the shop where most of my clothes were bought.

Her lå kolonialbutikken til Jørgen Berg. Der var vi bestandig innom og handlet når vi var på bytur med sjekta.  Berg husker jeg som alltid smilende og blid, og servisen var på topp. Og der kjøpte mamma nymalt kaffe. Varene ble alltid levert ned til båten ved brygga. Duften av nymalt kaffe minner meg om båtturen hjem. 

Da var det også alltid noe godt å spise, slik som  nyinnkjøpt fersk loff og noe godt pålegg.

 Here was  Jørgen Berg's grocery store. There we were always shopping when we were in town with our boat. I remember Berg as always smiling, and  very good service. And there my mom bought freshly ground coffee. The goods were always handed down to our boat by the pier. The smell of freshly ground coffee reminds me of the boat trip home. It was always something good to eat which my mom had bought in town, such as fresh bread.

Tvers over gata for Berg lå Apoteket. Nå er det museum der hvor også det gamle apoteket er bevart. Across the street from Berg was the pharmacy. Now there is  a museum with the old pharmacy. 

  

På høyre side av bildet her er det en grønnmalt  kjelleretasje hvor en kan skimte to små vinduer ut mot gata, og en dør. Der var den fineste butikken i byen – Kjellerbutikken! Det var en lekebutikk, og selv om den var liten var det en eventyrverden. Jeg lå på kne utenfor  på gata og titta i vinduene. For vi gikk jo ikke i lekebutikken hver gang vi var i byen, det måtte jo være for at vi skulle kjøpe noe. Ja, det hendte nok jeg fikk lov til å kjøpe forundringspose, de kosta ikke så mye.  Det var forresten en leketøysavdeling i glassmagasinet også. On the right side of the picture there is a green-painted basement where one can almost see two small windows facing the street, and a door. There was the best shop in town – the Cellar shop! It was a toy store, and although it was small it was a fairytale world. I knelt outside in the street and looked in the windows. For we did not go in the toy store every time we were in town,  only  when we should buy something. I think I sometimes got a "surprise bag", they was to a low prise.  

Ta på barndommens briller og tenk deg disse vinduene fulle av spennende leker istedenfor grønne lemmer! 
Put on "childhood glasses" and imagine these windows full of exciting toys instead of green shutters!

Nederst kommer vi til baker Broms. Ser at den fremdeles har det gamle navnet. Der husker jeg at det var veldig gamle og skjeve gulv. Og i bygningen til venstre kan jeg huske det var skomaker.

At the bottom of the street we came to the baker Broms. I see that it still has the old name. There, I remember it was very old and crooked floors. And in the building to the left, I remember there was a shoemaker.


I enden av dette huset  hvor det bare er vinduer nå var det blomsterbutikk.Der fikk jeg brudebuketten min fra :)
At the end of this building, where there are windows now, was a flower shop. My bridal bouquet  was made there :)

Det gamle Rådhuset ligger på brygga, tror det brukes til kulturarrangement. 

The old town hall is located on the pier, I think it is used for cultural events.

Her var Sparebanken hvor jeg tømte sparebøssa mi. Here was the bank where I emptied my piggy bank.

 Der hvor det nå er bygget trebrygge utenfor, brukte vi å legge til båten vår når vi var på bytur om sommeren. Om sommeren gikk alltid byturen med egen båt.

 Where there is now built a wood pier outside, we used to put our boat when we were in town in the summer. In summer we always went to town by own boat. 

Men utenom sommersesongen var det den trofaste rutebåten Søgne som tok oss til byen. Den hadde sin faste plass her på Søgnebrygga, der hvor det ligger en seilbåt nå. Det var alltid kjekt å kunne stikke ombord og sette fra seg det en hadde handla så slapp en bære på alt hele dagen. Der hvor det er uteservering, mener jeg at det var fiskehandler. But outside the summer season, it was the faithful steamer Søgne who took us to town. It had its own place here by "Søgne brygga, where there is a sailboat now.  In the house on the photo I belive there was a fishmonger.

Bildet av Søgne er lånt fra sandoya.no.

Jeg må også ha med dette bilde fra øvre bydel. Der hvor det nå er Interoptik var det i min barndom ISBAR. I bygget ved siden av var det jernvarehandel. Den forbinder jeg med endeløs venting mens pappa pratet og pratet med de som jobba der. En gang fikk jeg belønning for ventinga og vi gikk til isbaren og skulle kjøpe is.   Jeg fikk jordbær kuleis i kjeks, tror nesten det var første gang jeg fikk det. Men hvilken ulykke, var knapt kommet ut på trappa før jeg klarte å miste isen rett i bakken! Så det var den isen :(
 I also want to have this picture from the upper town. Where it is now Interoptik it was in my childhood ice cream bar. The building next to it was hardware store. I remember it with endless waiting while my dad talked and talked with those who worked there. Once I got the reward of waiting and we went to the ice bar and was going to buy ice cream. I got strawberry ice cream cone,  I think it was the first time I got it. But what a tragedy, I hadn't reached the street before I lost the ice cream straight into the ground! That was the end of that ice cream : (

Mye er forandret siden min barndom på 60 tallet, selv om de fleste bygningene står som før. Nå er Tvedestrand blitt Bokbyen ved Skagerak og i mange av de gamle butikklokalene er det nå bokantikvariater.

 Much has changed since my childhood in the 60's, even though most of the buildings are as before. Now Tvedestrand has been The Book Town by Skagerrak and in many of the old stores there are now second hand bookshops.

JULENOSTALGI / CHRISTMAS NOSTALGIC

Jul er også tid for nostalgi. Mye av julepynten er gammel  og bringer minner om barndom og tider som var.
Christmas is also time for being nostalgic. Many of the Christmas ornaments and decorations are old and brings memories from the childhood .

Denne julekulen er fra min barndom. Det er en enkel kule i plast med en papirengel inni. Men for meg var det den fineste kulen. Mine to brødre hadde hver sin med nisse inni.
This ornament is from my childhood. It is a simple ball of plastic with a paper angel in it. But for me it was the most beautiful  ornament. My two brothers had one each with a santa inside.

Denne fuglen er fra min manns barndom. Den har mistet halefjærene men må være med på juletreet likevel. Denne typen fugler var veldig vanlig julepynt, vi hadde en hjemme også, tror jeg.
This bird is from my husbands childhood. It has lost it's tail feathers but has to be on the Christmas tree. This kind of birds were very common and we had in my childhoods home too.

Denne nissen har jeg hatt  fra jeg var barn. Jeg syntes den hadde  et så snilt uttrykk i ansiktet og lignet på bestefaren min så jeg kalte den bestefarsnissen. 
This Santa I had since I was a child. I thought it had such a friendly look in it's face and looked like my grandfather, so I called it grandfather Santa. 

Gamle oppskrifter fra skattekisten min/ Old patterns from my treasurebox

Dette er bilder av mine eldste håndarbeidshefter med dukkeklær som jeg har arvet etter moren min. Det første er fra 1954, det året jeg ble født. Etter to gutter kom jeg, ei jente så da begynte nok mamma og tenke på dukkeklær. Heftene er fra ukebladet Alle Kvinner. I dette første heftet var det et mønsterark til de sydde klærne som man kunne få kjøpt for kr. 2,20.

I will share with you pictures of my oldest doll clothes  patterns which are a heir from my mother. The first is from 1954, the year when I was born. After two boys came  a girl, me, so then my mother must have started to think on doll clothes. The booklets are from the week magazine Alle Kvinner ( All Women). In this first booklet you could buy a set with patterns for the sewn clothes for  Norwegian kr. 2.20.

Det neste heftet er fra 1955.  Der står det blant annet: "Vi kan betro Dem at det er litt av en finansoperasjon å sy dukkeklær selv også, for skal de kjøpes ferdige, er de utrolig dyre." Det stemmer vel kanskje ennå selv om vi ikke lengre skriver "Dem" med stor bokstav. Det var litt mer høytidelig språk den gangen, selv i oppskriftshefter.

The next booklet is from 1955. Some they say is: " We can tell You in confidence that it is quite of a   financial transaction to sew  your doll clothes too, because if  they shall be bought , they are incredible expensive. " I think that may still be true, even if we don't write "You" with big letter any more.  The Norwegian language was much more ceremonious at that time, even in pattern booklets.

Det siste heftet er fra 1956, så jeg antar at de har kommet en gang i året.

Oppskriftene i dette siste heftet var premierte oppskrifter fra en konkurranse som het Alle Pikers strikkekonkurranse.

The last booklet is from 1956, so I belive they may have come once a year. The patterns this year were the winners from a competition called  All Girl's knitting competition.

Gjett om jeg elsket å sitte å titte på disse heftene da jeg var liten! Mamma strikket noen dukkeklær til meg, men kan ikke huske hun sydde noen. Men hun hadde en venninne som var flink til å sy og en gang hadde mamma lånt bort dukken min til henne for hun skulle ta mål av den og sy klær til den. Jeg husker jeg var så oppgitt for jeg kunne ikke finne dukka mi. Klærne skulle  jo være en overraskelse til meg så jeg visste ikke om det. Da jeg fikk gaven med alle dukkeklærne skjønte jeg hvorfor jeg ikke fant dukka den dagen :)

Guess if I loved to look at these booklets when I was a child! My mother knitted some doll clothes to me, but I can't remember she sewed any. But she had a friend that was good to sew and once my mother had lend my doll to her so she could measure it and sew some clothes for it. I remember I was so upset because I couldn't find my doll. The clothes should be a surprise for me so I didn't know about it. When I got the gift with all the doll clothes I  realized why I couldn't find the doll that day :) 

Dette er mine gamle papirdukker. De er veldig slitt, jeg elsket å leke med papirdukker. Senere har mine nieser også lekt med dem, så de er nesten utslitt og mangler noen armer og ben! Den beste gaven jeg kunne få var et ark med papirdukker til å klippe  ut.  Jeg hadde 16 slike papirdukker.  Her er et bilde av "storfamilien". Jeg hadde også omtrent like mange klippet ut fra ukebladene, da ble de først limt opp på papp og så klippet ut.

This is my old paper dolls. They are almost worn out, I loved playing with paper dolls. Later my nieces also played with them  so they are very worn and missing some arms and legs! The best gift I could get was paper dolls to cut out.  I had 16 such paper dolls. Here is a picture of the big family. I also had almost the same numbers of paper dolls cut out from magazines, they were first glued to thicker paper and then cut out.

Denne dukken heter Sjalus. Fint navn? Han er oppkalt etter prins Charles. Det var slik jeg som 5 åring oppfattet og skrev Charles !
This doll's name is Sjalus. Nice name? He got his name from prince Charles. This was how I as a 5 year old  heard and wrote  Charles!







Her er det flere av papir dukkene mine.
Here is more of my paper dolls. 

CRISP COOKIES

I går bakte jeg førjulskaker. De heter Crisp Cookies. Moren min brukte å bake dem og hun kalte dem Mannfolk kaker. Faren min var ikke noe særlig glad i kaker, men disse likte han. Og de var også populære til en kaffekopp når noen av pappas fettere eller tremenninger stakk inom. Derfor fikk de navnet Mannfolk kaker. Jeg har også en teori om hvor oppskriften kom fra, det er en gammel oppskrift og den har jo opprinnelig engelsk navn. Mine besteforeldre bodde som mange andre fra den lille øya vår noen år i New York på begynnelsen av 1900 tallet. Så kanskje min bestemor hadde med seg oppskriften da hun kom tilbake?  Men om denne teorien er bare min fantasi vet jeg ikke. Det er desverre ikke noen å spørre. Disse kakene har også en annen historie, på 60 tallet sendte moren min inn denne oppskriften til Mor Hubro, en oppskriftside i Norsk Ukeblad og fikk den på trykk, og fikk 25 kr tror jeg det var. For noen få  år siden så jeg igjen oppskriften i et annet ukeblad med en side hvor en kunne sende inn oppskrifter. Og innsenderen skrev at hun trodde oppskriften hadde stått i et ukeblad på 60 tallet! Så det er kaker med mange minner og mye historie. Og oppskriften den kommer her:

CRISP COOKIES
1 kopp smør
1 ts vaniljesukker
1/4 ts salt
2 kopper farin
1 1/4 kopp store havregryn
2 egg.
Rør alt dette sammen. Tilsett så
1 kopp rosiner
1 kopp kokosmasse
2 kopper hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts natron.
Rør alt og sett med ts på bakepapirkledt plate. Beregn god plass, de flyter litt ut. Stek ved 180 grader i 10-12 minutter.

Yesterday I baked cookies for the time before Christmas. They are called Crisp Cookies. My mother used to bake them and she called them Men cookies. My father didn't like cakes or cookies much, but these cookies he liked. And they were also popular with a cup of coffee when my father's cousins (male) or  second cousins dropped by. Therefor they got the name Men cookies. I also have a theory about where the recipe came from, it is an old recipe and the original name is English. My grandparents lived, like many others from our little island, in New York for some years at the early 1900. So maybe my grandmother brought the recipe with her when she came back to Norway? But if this theory is only my fantasy I don't know. And there is no one left to ask.There is also another story about these cookies. At the 60's my mother sent the recipe to a weekly magazine which had a page for recipes from the readers. She got her recipe printed and got 25 Nkr paid for it! Some few years ago I saw the recipe in another magazine with this kind of page. And the contributor wrote that she thought the recipe came from a magazine back to the 60's! So for me it is cookies with many memories and histories.
And here is the recipe:
CRISP COOKIES
1 cup butter
1 teaspoon vanilla sugar
1/4 teaspoon salt
2 cups sugar
1 1/4 cup slow cook rolled oats
2 eggs
Mix all this. Then add
1 cup raisins
1cup shredded  coconut
2 cups flour
2 teaspoons baking powder
1/2 teaspoon  baking soda
Mix all well and drop by spoonfuls onto ungreased baking sheets. Allow good space between them.
Bake for 10 to 12 minutes in the preheated oven, 180 Celsius degrees.

ENGLER I DYPVÅG KIRKE / ANGELS IN DYPVÅG CHURCH

I min barndoms kirke, Dypvåg kirke, var det mange ENGLER i taket. Da jeg var tilbake i den kirken for et par år siden oppdaget jeg noe rart. I taket var der malt fire store engler, og ellers rundt i taket var det malt skyer. Men – i min barndoms kirke var det da fullt av små engler innimellom skyene? De må bare ha vært synlige med barneøyne......


In my childhood’s church , Dypvåg church, there was many ANGELS in the ceiling. When I was back visiting that church some years ago I found out something strange. In the ceiling there was painted four big angels, and around there were clouds. But that is not what I remember – in my childhood’s church there was many small  angels among the cloudes! They must only have been visible for children’s eyes......

Her er det mange flotte bilder fra Dypvåg kirke.
Here there are many beautiful pictures from Dypvåg church 

Dukkene Anne Marit og Lollosita / My dolls Anne Marit and Lollosita

Annedokka mi, Anne Marit, er her ny og fin. Legg også merke til den fine stolen hun sitter i.
My doll Anne Marit is here new and beautiful. Also notice the nice little chair.

Men mange års  kjærlig og ivrig  lek setter sine spor, jeg mener at den ikke var så sliten da jeg slutta å leke med den. Jeg var en forsiktig og omtenksom dukkemor, men den har nok også blitt lekt med av neste generasjon, mine barn og mine tantebarn. Klærne var det også veldig lite igjen av.

But many years loving playing makes lasting impressions, I can't remember she was that worn out when I stopped playing with her. I was a very caring and careful doll mother, but later my children and my nieces also played with her. The doll clothes there was also very little left of.

Den andre dokka mi var en sydlansk skjønnhet som het Lollosita og kom helt fra Las Palmas. Husk at dette var lenge før det var vanlig å dra på sydenturer, så hun var eksotisk. Faren min var sjømann og denne dokka ble kjøpt da hvalfangstbåten Thorshammer var på hjemvei fra hvalfangstsesongen i Sydishavet.  Den kunne gå når man skjøv den forover med en spesiell teknikk, og snudde samtidig  hodet  fram og tilbake til hver side.  Jeg har ikke noe bilde av henne fra hennes vakre ungdomsdager. Originalkjolen er utslitt for lenge siden og den kjolen hun har på nå har vært min kjole da jeg var baby.
My other doll was a southern beauty named Lollosita and came all the way from Las Palmas. This was long before it was common to go on vacation to the southern countries so she was very exotic. My father was a sailor and this doll was bought when the whalingship Thorshammer was on its way home after the whaling season in the Antarctic ocean was over. She could walk when you pushed her forward with a special technique, and she also turned her head from one side to another. I don't have any photo of her from when she was young and beautiful. Her original  dress is worn out long time ago and the dress she is wearing now was my dress when I was a baby.