søndag 13. mai 2012

ROTELOFTET

I september ifjor var jeg en tur i Bastvika og tok en liten roterunde på det gamle roteloftet. Roteloftet var et av lagerommene under skråtaket i 2.etasje. Et annet  slikt rom het Klesloftet. Mamma ville gjerne at vi skulle kalle det Ryddeloftet, men husker at ihvertfall jeg kalte det alltid roteloftet. Der ble ting ryddet bort, noe har vel blitt satt inn  siden også , men det meste av det har stått der siden min barndom.  Appelsinkasser den gangen var solide trekasser og de passet perfekt som lagerhyller, her er de fylt med årganger av ukeblader. Last  September I was visiting my childhood's home and was looking around at the old "messing" attic. It was one of the attic storage room under the sloping roof on the 2nd floor. Another such room was for clothes and called clothes loft.   There were things cleared away, some may have  been put away later as well, but most of it has been there since my childhood.  Orange boxes back then was solid wooden boxes and they fit perfectly as stock shelves, here they are filled with volumes of magazines.

Her er noen av skattene jeg fant på roterommet. Så verdifulle skatter er det vel ikke, men i minnenes verden er de mye verdt. Here are some of the treasures I found. So valuable treasures they are probably not, but in the memories world they are much worth.
Mammas veske som jeg husker veldig godt fra jeg var lita. Og på den tiden hadde alle damer en pose kamferdrops i veska, og de var rause til å dele. Og det visste jo alle barn om :)  Det mest vanlige var gule kamferdrops, men de likte ikke jeg så godt, ble litt kvalm av dem. Men honningkamfer var godt.
My mother's purse, which I remember very well from when I was little. At that time all the ladies had a bag camphor candies in their bag, and they were generous to share. Which all kids new :) The most common were yellow camphor drops, but I did not like them so well. But honey camphor was good.
Pappa var glad i puslespill. Jeg likte  veldig godt å  legge puslespill sammen med ham. Noen ganger var mamma også med. Jeg synes å huske at det ofte var søndag ettermiddagsaktivitet. Vi hadde mange puslespill og her er bare noen få av dem. My dad was fond of puzzles. I liked very much to put puzzles together with him. Sometimes my mom also joined us. As I remember ,I think it was a typical Sundayafternoon activity. We had a lot of puzzles and here are just a few of them
Dover Castle. Ikke visste jeg den gangen at jeg kom til å besøke Dover Castle mange år senere, i 1973. :)
Dover Castle. At that time I didn't  know that I once was going to visit this castle. I was there in 1973 :)
Dette med alle sekkepipeblåserne var vanskelig, men morsomt. Tror det er fra Edinburgh Castle.
This with all the bagpipe blowers was difficult, but fun. I think it is from Edinburgh Castle.
 Disse puslespillene fra Merrie England var festlige å legge. These puzzles from Merrie England were very fun to puzzle.
Dette med cricketspillerne og de fint kledde tilskuerne syntes jeg var så morsomt motiv på, så det la jeg ofte alene også. Det var gammelt og slitt, når eskene var utslitt ble de erstattet med en boks hvor bildet ble limt på. Og hvor fikk vi de praktiske boksene fra? This with the cricket players and the finely dressed spectators, I thought was such a funny scene, so  I often puzzled it alone too. It was old and worn, when the boxes were worn out they were replaced with a can where the photo was glued on. And how did we  get the practical cans ?
Jo, pappa var som de fleste på den tiden storrøyker.  Da kunne man få kjøpt tobakk på boks. De tomme boksene var nyttige til mange ting!
Well, my dad was like most men of the time, a heavy smoker. Then you could buy tobacco in a can. The empty cans were useful for many things.





1 kommentar:

  1. My Dearest Stranger,

    In the vast expanse of this bustling world, our paths have crossed, if only for a fleeting moment. Yet, in that brief encounter, a spark ignited—a gentle warmth that lingers within me.

    Your smile, like the sun breaking through storm clouds, has brightened my day in ways words struggle to convey. Your kindness, a beacon of hope in a sea of uncertainties, has touched a chord deep within my soul.

    Though our meeting was brief and our futures unknown, I find myself replaying our conversation, savoring the melody of your laughter, and cherishing the genuine connection we shared. It is a beautiful reminder that amidst life's chaos, there exists a beauty in human connection that transcends time and space.

    If fate permits, may our paths cross again, weaving our stories together in the tapestry of life. Until then, know that you have left an indelible mark on my heart—a reminder of the simple joys and the profound beauty that love, in its myriad forms, can bring.

    With heartfelt admiration and a hope for serendipitous reunions,

    OLEKSANDR J

    SvarSlett